I stedet for å miste besinnelsen, jobbet Sloane hele natten. Hun festet en nummerert merkelapp på hvert av de 245 eplene som kunne reddes. På hver merkelapp sto det: * «Fjernet fra Sloanes epletre uten tillatelse.»* Så arrangerte hun eplene forsiktig i perfekte rader i Ryans hage. I midten var det et skilt: * «Vinden blåser begge veier.»*
Ryan ropte, truet og løp for å hente bygningssjefen. Men Sloane hadde videoen. Politiet ankom. En arborist vurderte skadene. Ryan fikk en bot, reparasjonskostnader og samfunnstjeneste. Dommeren, med et snev av humor, ga ham i oppgave å vedlikeholde byens offentlige frukthage.
Når et tre samler et helt nabolag
Historien kunne ha sluttet der. Men nabolaget hadde forandret seg. Bygningssjefen foreslo å arrangere en eplefestival. Sloane nølte, men sa så ja.
Høsten etter strømmet hele familier til hagen hennes med krukker, paiformer og eplepresser. Barn plukket epler, en nabo lærte henne syltetøy, og noen brente den første paien. Hele nabolaget luktet av sukker og kanel.
Deans tre tilhørte ikke lenger bare sorgen. Det tilhørte nå livet.
Noen ganger hjelper de som uvitende vil skade oss, oss med å finne styrken vår.
