Uten å nøle går hun mot mikrofonen som er satt opp i rommet og bestemmer seg for å fortelle offentlig hva hun opplevde.
Stilt overfor den tause forsamlingen avslører hun de gjentatte ydmykelsene hun led i ungdomsårene, og forklarer at den samme personen nå sikter seg inn på datteren hennes.
Hele rommet frøs til.
Så, litt etter litt, reiser andre stemmer seg. Foreldre, elever og tidligere vitner tar sin tur til å snakke ut og fortelle om sine egne lignende opplevelser.
I løpet av få minutter ble det som bare var et personlig vitnesbyrd til en sann kollektiv frigjøring.
En lekse i mot som ble gitt videre fra mor til datter
Til syvende og sist selges alle veskene Eva har laget, støttet av familier som er berørt av historien hennes og beundrer arbeidet hennes.
Men det er ikke det viktigste.
Den dagen viste en mor datteren sin at man aldri burde la noen definere sin egen verdi. Hun beviste for henne at mot ikke handler om å aldri være redd … det handler om å velge å si ifra til tross for frykten.
Og noen ganger er én enkelt stemme nok til å bryte en stillhet som har vart altfor lenge.
