Å vokse opp med en mor som gjør mer vondt enn hun forsikrer er ikke noe man leser i et eventyr … og likevel er det virkeligheten for mange. Fra utsiden kan alt virke «normalt»: ingen roping offentlig, ingen scener, noen ganger til og med en familie som virker misunnelsesverdig. Men inni er det de små stikkende bemerkningene, den frykten for å skuffe, den følelsen av å aldri være nok. Hvis du hadde en mor som brukte ord som usynlige våpen, vil noen ting i denne artikkelen utvilsomt virke merkelig kjent …
Når volden bor i ord … og stillhet
Psykisk vold er ikke begrenset til roping eller fornærmelser. Det kan også ta form av likegyldighet, subtil nedverdigelse, konstante sammenligninger, skyldfølelse eller å trekke tilbake hengivenhet som en form for «straff». Fordi det ikke er noen synlige merker, sier vi ofte til oss selv at «det var ikke så ille». Likevel registrerer hjernen alt: konstant spenning, frykt for å gjøre noe galt, følelsen av å gå på eggeskall hjemme.
Denne typen klima setter varige spor i voksenlivet: vanskeligheter med å stole på, et konstant behov for godkjenning, en tendens til å be om unnskyldning for mye … eller noen ganger følelsen av å være følelsesmessig «nummen».
-
Du lærte veldig tidlig å tvile på de rundt deg.
👉 Klikk på knappen nedenfor for å fortsette å lese.
Fortsett å leseSide 1 av 7
Related Posts
