Dette fenomenet har et navn: pareidolia. Det er hjernens naturlige tendens til å gjenkjenne kjente former – spesielt ansikter – i abstrakte eller tilfeldige elementer. Det er dette som får oss til å se dyr i skyene, ansikter på bygningsfasader … eller portretter gjemt i et tre.
Disse illusjonene minner oss om hvor subjektiv vår oppfatning er, og hvordan den påvirkes av våre forventninger, kultur og fantasi.
Så, før du ser på løsningen, ta noen sekunder til … og spør deg selv ærlig: hvor mange ansikter fikk du øye på?
